Start - Kontakt - Impressum  
DER MAASTAD HUND - Medlem i Norsk Kennel Klub
til startsiden

 Start
 Monedensbilde
 Lundehunden
 Hundene våre
 De gamle fuglefangernes grend
Report
 På tur i Norge 2011
 På tur i Norge 2012
 På tur i Norge 2013
 Vinter i Norge 2013/14
 Bilder
 Hos oss
 Gjestebok
 Lenks
 Kontakt
 Impressum
En fottur til Måstadfjellet.

Det er lørdag 29. juli, klokken er sju, og himmelen ligger strålende og blå over oss. Vi vil benytte den gode anledningen til å gå til den fraflyttede grenda Måstad. Vi, det er jeg, min kone Monika, vår lundehundhann Tjalfe, vel tre år, vår lundehundtispe Gonnie, nesten 4 år, og vår ynstre lundehund, Askja, som er akkurat 7 måneder. Vi spiser frokost i ro og mak, niste og drikker til turen blir pakket i ryggsekken. Kl. halv ni starter vi.

Unsere drei Lundehunde
Himmelelen er fremdeles skyfri. Turen gå først over til noen bratte fjellsider på vestsiden av Værøy, opp på haugene og ned på den andre siden. Kort etter kommer vi til en rullesteinsur med store og små steiner. Her kan man anta at flere steinras har løsnet og kommet fra venstre. Hele tiden må vi se oss for, fordi denne siden av øya fremdeles ligger i skygge og bakken flere steder er glatt og sleip. Særlig våre firbeinte har ingen problemer med underlaget, og vår lille lundehundjente hopper og løper klippene opp og ned som om hun ikke har gjort noe annet i hele sitt liv. For at man ikke skal miste retningen, er det malt en rød markering på steiner og lignende med ujevne mellomrom.

Auf dem Weg nach Maastad
Etter ca. en timer kom vi til den punkt hvor den nordlige og sydlige del av øya møtes. Her er øya bare ca. 100 meter bred. Her er det tydelig at man for mange år siden har laget en steinfylling til vegen. Man kan også se at naturen har forsøkt å erobre vegen tilbake ved å lage et plantedekke over den. Deretter følger vi en vel oppgått sti som er arbeidet inn i klippen. Stien er en god meter bred, og går nå på østsiden av øya. Denne eventyrlige vegen slynger seg opp og ned klippene, sørover. På særlig farlige steder finner en til og med et sikkerhetstau anbrakt. Plutselig gjør naturstien en skarp sving, og blikket vårt faller for første gang på Måstad.

Det er med en svært selsom følelse du ser dette stedet foran deg. Du vet at herfra stammer de kjære hundene dine, du fryser på ryggen. Det siste stykket til vårt foreløpige mål er forholdsvis lett å tilbakelegge. Vi følger den opptråkkede stien som vises godt i det høye gresset.
Det første huset vi kommer til, er den gamle skolen. Her gjør vi en kort rast. Et måltid med vann og brød med geitost for de tobente, og vann og godbiter for de firbente styrker moralen. I vannkilden i den andre enden av den forlatte spøkelsesbyen fyller vi opp vannflaskene, for Tjalfe od jeg vil gå videre. Vårt mål er bergkammen overfor Måstad.
Blick auf Maastad vom Wasser aus

Det blir et stort problem å hindre de to andre hundene å følge etter oss. Gonnie forsøker av alle krefter å hole flokken sin samlet.

Nå følger den mer anstrengende delen av turen, oppstigningen til Måstadfjellet. I serpentinsvinger slynger stien seg langsomt men sikkert oppover. Da denne delen av fjellsiden størstedelen av dagen ligger i skygge, er den enkelte steder atskilling mer glatt og sleip enn til å begynne med. Her viser vandringsstaven seg å være til stor help. Tjalfe løper foran og stopper stadig og snur seg, liksom han spør: "Nå, hvordan går det?" I det vi når toppen har vi en vidunderlig utsikt. Under oss ligger Måstad, videre østover ser vi Sørland, det største av den to stedene på Værøy. I horisonten, helt i øst, aner vi fjellkjedne på det norske festlandet. I sørvestlig retning ser vi, klart og tydelig øygruppen Røst. Vi fortsetter så over bergkammen i nordlig retning. Måstadfjellet heter dette bergmassivet over Måstad.

Snart oppdager jeg tre havørner over oss, som kretser rundt og leter etter bytte. Står lundehunder også på menyen deres? Forsiktigvis roper jeg Tjalfe til meg, og heretter viker han knapt fra min side, som om han vet at det truer en fare ovenfra. Etter kort tid når vi det punktet på Måstadfjellet, hvorfra man har en enestående utsikt mot nord. Vi ser den ubebodde øya Mosken, og bak den fjellene i Lofoten.

Papageientaucher im Flug
Snart er anstrengelsene i den lange og trettende oppstigningen glemt. Jeg kunne sitte her i timevis og nyte utsikten. Men jeg må videre, til lundeura, som ikke er så langt unna. Lundeura er rett og slett navnet på en ur som består av større og mindre klippestykker, hvor lundefuglene har gravet ut og bygd sine rugeplasser. Etter en kort, men besværlig klatretur oppover berget, når vi endelig lundeura. På klippene sitter flere av de duestore fuglene i middagsola. Det er svært tillitsfulle og lar oss komme dem på noen meters hold. Jeg har hørt sagt at lundehundene ikke har mistet jaktinstinket sitt i løpet av alle årene, men min Tjalfe viste ikke den ringeste interesse for fuglene. Selv de typiske dype og hese "orr"-lydene som kom ut fra gangene i ura,fikk lundehundhannen bare til å snuse nysgjerrig. Mens jeg fremdeles interessert studerer lundefuglene, ligger Tjalfe i skyggen av en stein og hviler seg til ny dåd.

Blick auf Maastad
Etterhvert blir det tid for å begynne tilbaketuren. Sola står stadig høyt på en skyfri himmel, bare en lett bris bringer noe avkjøling. Hvor vi tobente med anstrengelse må streve oss over haugene og klippen, er det vidunderlig å se hvor lett lundehundene alltid finner den letteste vegen over fjellsprekker og opp og ned fjellsider og små stup, som om de aldri har gjort noe annet. Det ser ut som om denne hunderasen er skapt for dette landskapet. Etter et siste blikk på fuglebergene, på havørnene og på den øyverdenen som omgir oss begynner nedstigningen til Måstad.

I det vi kommer ned, går vi rett bort til vannkilden for å stille tørsten. Ved den gamle skolen blir vi mottat med glede av de ventende. Sammen begir vi oss på tilbakevegen til Nordland. Resten av vegen er ikke lenger så spektakulær. Det går opp og ned, langs nedtråkkede engstier, over rullesteinsurer og salte gressleter og over klippestykker kommer vi endelig, utmattet men lykkelige, sent på ettermiddagen til utgangspunktet for turen vår.
Start - Kontakt - Impressum
© 2005 DER MAASTAD HUNDdesigned by www.pepesale.de